For plasstøpte vegger benyttes med få unntak forskjellige varianter av systemforskaling. Forskjellige forskalingssystemer har ulike løsninger for plassering av forskalingsstagene. Plasseringen er en konsekvens av formens modul­system. Hullene etter stagene kan benyttes for å skape et mønster som likevel er avhengig av forskalingstypen og skjøtene.

Bruk av bordforskaling var den tradisjonelle og eneste måten å forskale på før vi fikk forskalingslemmer av kryssfiner. Nå benyttes bordforskaling hovedsakelig når arkitekten gjerne vil ha det spesielle uttrykket man opp­når ved denne typen forskaling, eller ved kompliserte geometriske former.

Hvis det er ønskelig å gi betongoverflater som er støpt med treforska­ling, en jevnest mulig gråtone, bør trevirket i forskalingen spesifiseres på forhånd. For å skape mønster i overflaten kan det legges høvlede lek­ter i formen. Lektene må gis en fas- eller trapesprofil for å oppnå et godt resultat ved avformingen. Matriser er betegnelsen på en mønstret formhud som legges inn og fes­tes til formsidene.

Matriser kan være av polyuretan eller syntetisk gummi og finnes i mange varianter og mønstre. For å få overflater som følger formen uten porer eller andre støpefeil, er det vanlig å benytte selvkomprimerende betong (SKB). Denne er svært lettflytende og behøver ikke komprimering ved bruk av vibrator