Slipte overflater

Slipte overflater

Sliping varierer fra lett fjerning av sementslam i overflaten til dyp fresing og sliping som viser hele steiner i tilslaget. I slike tilfeller benyttes ofte et steinrikt tilslag i det ytterste støpesjiktet.

Når det er beskrevet en polert overflate, må man gjennom følgende faser: fresing, sliping og polering. Man kan benytte så godt som alle typer tilslag (marmor, granitt etc.) i kombinasjon med grå eller farget betong.

Slipte betongflater får vakker glans, har lang levetid og kan sammenlignes med fasader av slipt naturstein.

Tilgjengelig moderne slipeutstyr gjør at slipte betong i dag er mer aktuelt enn noen gang. Også slipte betonggulv har etter hvert blitt mer og mer ettertraktet og kan oppleves i stadig flere bygg. Metoden gir et glansfullt, levende og svært slitesterkt gulv.der også betongens termiske egenskaper kan utnyttes som energisparende tiltak.
Myke steinsorter som kalkstein og marmor er lettest å slipe og derfor mye brukt. Disse kan slipes 2–3 dager etter støp, uten ekstra herdetiltak. Harde steinsorter trenger lengre herding av betongen før sliping. Det finnes både stående og liggende automatisert slipeutstyr for sliping av betongelementer.

Sliping av betonggulv setter store krav til utførelsen av gulvstøpen. For å unngå uønsket oppsprekking av gulvflaten kreves det nøye forberedelser og planlegging. Det er viktig at gulvet er tilstrekkelig armert, og at bevegelsesfuger er korrekt plassert og er riktig utført. Betongen må proporsjoneres riktig. Også her er det viktig med en steinrik betong i toppsjiktet. Se for øvrig artikkelen «Gulv på grunn»på s. 231 i boken Betongoverflater.

Man skiller gjerne på overflatesliping, < 0,5 mm, der kun sementhuden slipes bort, og dypsliping, > 0,5 mm, der snittet mellom de største tilslagskornene har sin maksimale dimensjon. Etter dypslipingen utfører man vanligvis en porefylling før polering.
back to top