Impregnering

En impregnering med hydrofobe midler som inneholder silaner og siloksaner, hindrer vanninntrengning av vannløste salter. Impregneringen suges kapillært inn i materialet, reagerer med dette og binder seg kjemisk til poreveggene. Betongens poresystem holdes likevel åpent, noe som gjør at materialet har mulighet for diffusjon av fuktighet, som igjen hindrer opphopning av vann og muligheter for frostsprengning.

De forebyggende stoffene må trenge så dypt inn i betongen at beskyttelsen er intakt selv ved vasking eller fjerning av for eksempel graffiti eller tagging. En inntrengningsdybde på minst 5 mm anses som nødvendig for å kompensere for eventuell sprekkdanning. Impregneringsdybden er avhengig av betongens permeabilitet og fuktighetsinnhold og av størrelsen på molekylene og egenskaper ved impregneringen. En liten inntrengning gjør materialet mer utsatt for aldring. Denne typen behandling reduserer betongens evne til å absorbere vann, men gir vanligvis ikke motstand mot langvarig påkjenning av vann eller mot kjemiske angrep. Ved økt vanntrykk avtar den vannavstøtende effekten, spesielt ved sprekker i betongen. Impregneringen er som regel fargeløs og påvirker overflatens utseende minimalt

 NS-EN 1504–9:2008 «Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner» definerer to klasser av hydrofobe impregneringer: Klasse I: Penetrasjon av impregnering < 10 mm Klasse II: Penetrasjon av impregnering > 10 mm Klasse I er gjerne kombinasjoner av silan/siloksaner (både vannbaserte og løsemiddelbaserte), mens klasse II består av rene silaner (for eksempel impregneringskrem og løsningsmiddel-basert impregneringsvæske).

Nanoteknologien har også inntatt impregnerings-markedet. Idag finnes nanoteknologiprodukter som gjør betong vann- og oljeavstøtende, selvrensende og selvsteriliserende og mindre utsatt for aldring. Formålet med en slik behandling er å sikre at ulike typer forurensninger ikke setter seg kjemisk i betongen og derved starter en nedbrytning av overflaten. I tillegg kan denne type behandling gi en viss grad av selvrensende effekt. Enkelte av impregneringene kan også gå inn under betegnelsen «permanent antigraffitibehandling» fordi de ikke trenger ny behandling etter fjerning av graffitien. En del av disse impregneringene har også beskyttelse mot UV-stråling, som gjør at begroing (alge- eller mosevekst) reduseres.